Skotsk hjortehund

Vesen og temperament

Skotsk hjortehund er en storvokst mynde med et rolig og tilbakelent vesen i hjemmet. De fleste beskriver rasen som verdig og litt tilbaketrukket overfor fremmede, men uten aggresjon – dette er ikke en vakthund. Mot familien er de vanligvis myke og knyttet til eierne sine.

Rasen er avlet for å jage hjort over lange avstander i åpent terreng, og den beholder et sterkt jaktinstinkt. Synsinntrykk av noe som beveger seg fort – hare, katt, løpende barn – kan utløse en refleks til å forfølge, uavhengig av hvor godt trent hunden ellers er. Utenom dette er de sosiale og stort sett grei å ha med andre hunder.

Til tross for størrelsen er hjortehunden ofte overraskende rolig innendørs, og mange eiere beskriver dem som «sofahunder» store deler av døgnet, så lenge de får løpe seg ut i perioder.

Trening og aktivisering

Skotsk hjortehund trenger daglig mosjon, men det handler mer om kvalitet enn mengde – korte perioder med fri, rask løping i trygt innhegnet område er ofte viktigere enn lange spaserturer. Løs mosjon uten fysisk begrensning bør skje i inngjerdede områder, siden jaktinstinktet gjør at innkalling kan svikte totalt når hunden først har fått opp farten etter noe som løper.

Rasen regnes som mottakelig for trening, men de er ikke like ivrige etter å gjøre eieren til lags som mange andre raser, og kan virke selvstendige. Belønningsbasert trening med korte, positive økter fungerer godt, mens hard eller monoton trening lett fører til at hunden mister interessen. Grunnleggende lydighet, god innkalling i kontrollerte former, og fokusøvelser er nyttig fra valpealder.

Hjortehunden er ikke en rase som trives med å bli stående alene lenge eller med lite mentalt innhold i hverdagen, men den krever heller ikke konstant aktivisering. En jevn rytme med bevegelse, hvile og noe treningsarbeid passer godt.

Hvem passer rasen for?

Denne rasen passer for de som har god plass ute, tilgang til trygt inngjerdede områder for løs mosjon, og som ønsker en stor, rolig hund innendørs kombinert med en hund som trenger å få løpt seg ut i perioder. Den passer også for de som liker et roligere temperament uten krav om konstant aktivering eller vaktinstinkt.

Rasen passer dårligere for de som bor uten mulighet for sikker løs mosjon, som ønsker en aktiv turkamerat for lange fjellturer i løs kobbel, eller som har mindre dyr som katter i hjemmet uten mulighet for gradvis og kontrollert tilvenning. Den er heller ikke noe naturlig valg som ren vakt- eller familiebeskytterhund.

Helse å være oppmerksom på

Rasen har som mange store hunderaser en forhøyt risiko for hjerteproblemer, blant annet dilatert kardiomyopati, og for beinkreft (osteosarkom). Mageomvridning (torsjon) forekommer også hyppigere hos store, dyptbrystede raser som denne. Levealderen er noe lavere enn for mindre raser, typisk 8–10 år.

Det er verdt å spørre oppdretter om hjertestatus på foreldredyrene, om det er kjente tilfeller av kreft i linjene, og hvilke råd de gir for fôring og mosjon i vekstperioden, siden rask vekst hos store raser kan gi belastningsskader på ledd og skjelett.

Se kursene våre Ledige kurs

Hvor i Vestfold finner du skotsk hjortehund?

Kommune	Registrert i 2025
Tønsberg	1

Kilder og videre lesning

• Norsk Kennel Klub – registreringsstatistikk 2025
• FCI – offisiell rasestandard nr. 164

Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.