Gruppe 6 – Drivende hunder og sporhunder
Alpinsk dachsbracke
Alpinsk dachsbracke er en liten, kortbeint drivende jakthund fra Østerrike, opprinnelig brukt til å spore skadet vilt og drive hare og rev. Den er utholdende, viltinteressert og har en god nese, men er lite kjent i Norge.
Foto: Lilly M · CC BY-SA 2.5 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Alpinsk dachsbracke er en rolig, selvstendig jakthund som er avlet for å arbeide alene i vanskelig terreng under jegerens veiledning, ikke for konstant kontakt med fører. Den er våken og kan finne på å varsle, men er sjelden aggressiv eller nervøs av natur.
I hjemmemiljø beskrives rasen ofte som stabil og tilpasningsdyktig, men den beholder en sterk jaktinstinkt og nesearbeid ligger dypt i den. Mange individer er noe sta og vurderer selv om en instruksjon er verdt å følge, særlig når det lukter interessant.
Rasen er lite utbredt i Norge, og det finnes begrenset erfaringsgrunnlag med den her. Vesen kan variere noe mellom linjer avlet for jakt og linjer avlet mer som familiehund.
Trening og aktivisering
Denne rasen trenger daglig mosjon, men det er nesearbeidet og den mentale stimuleringen som er viktigst å dekke, ikke bare lange turer. Sporarbeid, søksøvelser og lydighetstrening med tydelig struktur egner seg godt til å kanalisere jaktinstinktet på en konstruktiv måte.
Innkalling bør trenes systematisk fra valpealder, siden en dachsbracke som får ferten av vilt lett kan koble ut og følge nesen sin fremfor føreren. Løs mosjon i uinngjerdede områder bør derfor gjøres med omhu, og lang line er et fornuftig verktøy i innlæringsfasen.
Rasen responderer best på konsekvent, rolig og positiv trening. Den kan bli lei av rene repetisjonsøvelser, så variasjon og korte, meningsfulle økter fungerer ofte bedre enn lange treningspass.
Hvem passer rasen for?
Alpinsk dachsbracke passer for de som ønsker en liten, robust jakthund med god nese og som har tid til å drive nesearbeid eller annen målrettet aktivisering. Den kan fungere som familiehund i tillegg til jaktbruk, forutsatt at jaktinstinktet respekteres og håndteres i hverdagen.
Den passer mindre godt for de som ønsker en hund som er konstant fokusert på fører uten trening, eller for de som bor der løs mosjon i naturen uten kontroll er vanskelig å unngå. Fordi rasen er så sjelden i Norge, bør man også være forberedt på lang ventetid og eventuelt import ved valpekjøp, samt begrenset norsk erfaring å støtte seg på underveis.
Helse å være oppmerksom på
Som andre kortbeinte raser med langstrakt kroppsbygning kan alpinsk dachsbracke ha noe økt risiko for ryggproblemer, inkludert diskusprolaps. Det er også verdt å spørre oppdretter om øyeforhold, høftestatus og eventuell forekomst av epilepsi i linjen.
Fordi rasen er så lite representert i Norge, er det begrenset med norsk statistikk å støtte seg på. Det kan derfor være nyttig å spørre oppdretter direkte om helsehistorikk i avlslinjene, og eventuelt se på tilgjengelig dokumentasjon fra opprinnelseslandet.
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.