Gruppe 5 – Spisshunder og urhunder
Norsk lundehund
Norsk lundehund er en liten, spesialbygget norsk rase utviklet for jakt på lunde i bratte fuglefjell, kjent for sin unike bevegelighet med seks tær på hver fot. I dag holdes den først og fremst som selskapshund, men har beholdt mye av sin opprinnelige spenst og egenrådighet.
Foto: Canarian · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Lundehunden er våken, nysgjerrig og ofte litt vill av seg. Den er glad i å klatre, hoppe og utforske, og mange eiere opplever at hunden finner på egne løsninger og prosjekter uten å spørre om lov først. Rasen er kjent for sin ekstreme bevegelighet i ledd og nakke, en arv fra jakten i fjellsider.
Mot fremmede er mange lundehunder tilbakeholdne eller reserverte, mens de gjerne er svært tilknyttet sin egen familie. Den kan finne på å gjø ved uvante lyder eller besøk. Dette er en rase med tydelig egen vilje, og den lar seg ikke alltid overtale med enkle midler.
Trening og aktivisering
Lundehunden er intelligent, men ikke nødvendigvis lettlært i tradisjonell forstand — den kan være selvstendig og lite opptatt av å gjøre andre fornøyd for enhver pris. Treningen bør være kort, variert og motiverende, gjerne med mat eller lek som belønning, og med tålmodighet fra eierens side.
Rasen trenger daglig mosjon, men er ikke avhengig av svært lange turer for å ha det bra. Den setter pris på å få bruke nese og hode, og aktiviteter som involverer klatring, problemløsning eller søk passer godt til dens naturlige anlegg. Innhegnet område er viktig siden mange individer er raske og nysgjerrige nok til å rømme eller forsvinne etter noe spennende.
Hvem passer rasen for?
Lundehunden passer for eiere som ønsker en liten, aktiv og original hund, og som er interessert i rasens spesielle historie og egenart. Den fungerer godt for de som liker en hund med tydelig personlighet og som ikke er ute etter en hund som lystrer blindt.
Rasen passer mindre godt for dem som ønsker en føyelig familiehund uten videre eller en hund som er avslappet med alle fremmede. Den krever også en eier som er forberedt på tett oppfølging av fôring og fordøyelse gjennom hele hundens liv, på grunn av rasens kjente sårbarhet for tarmsykdom.
Helse å være oppmerksom på
Rasen har historisk hatt store utfordringer med lundehunde-gastroenteropati, en alvorlig tarmsykdom som kan ramme individer i alle aldre og som det fortsatt jobbes med å kartlegge og redusere forekomsten av. Det er verdt å spørre oppdretter grundig om denne sykdommen, forekomst i linjene, og hvilken oppfølging som gjøres.
Rasen har også gjennom historien hatt en smal genetisk base etter at bestanden nesten døde ut på 1900-tallet, noe som gjør innavlsgrad og slektskap i oppdrettet et relevant tema å ta opp med oppdretter.
Hvor i Vestfold finner du norsk lundehund?
| Kommune | Registrert i 2025 |
|---|---|
| Tønsberg | 2 |
| Horten | 1 |
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.