Gruppe 2 – Pinscher, schnauzer, molosser og sennenhunder
Leonberger
Leonberger er en svært stor, kraftig hund fra Tyskland, opprinnelig avlet som gårds- og trekkhund. Den er kjent for et rolig og familievennlig vesen, men krever mye plass og fysisk styrke å håndtere.
Foto: Pets Adviser from Brooklyn, USA · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Leonberger er kjent for et rolig, stabilt og vennlig gemytt. Rasen ble avlet fram for å være en allsidig gårds- og familiehund, og de fleste individer er trygge og lite konfliktsøkende, både overfor mennesker og andre hunder. Mange beskriver rasen som "mild kjempe" – de er sjelden aggressive, men størrelsen og styrken gjør at de kan virke overveldende uten å mene noe med det.
Rasen er sosial og knytter seg gjerne tett til familien. De er ofte tålmodige med barn, men på grunn av kroppsstørrelsen bør samvær med små barn alltid overvåkes – et uhell fra en stor hund kan få større konsekvenser enn fra en liten. Leonberger kan være noe reservert overfor fremmede, uten at dette vanligvis går over i skepsis eller nervøsitet.
Som rase er de ikke spesielt bjeffelystne, men de har en tydelig vokterinstinkt og vil gjerne varsle hvis noe uvant skjer.
Trening og aktivisering
Leonberger er intelligent og lærevillig, men rasen kan være noe selvstendig i sin tankegang. Belønningsbasert trening fungerer godt, og det er viktig å starte tidlig med grunnleggende lydighet og impulskontroll – en voksen leonberger som ikke lystrer, er vanskelig å håndtere rent fysisk.
Aktivitetsbehovet er moderat sammenlignet med mange andre store raser. De trenger daglige turer og noe mental stimulering, men er ikke en hund som krever ekstrem mosjon. Unge hunder bør ikke overbelastes fysisk før veksten er ferdig, siden rasen er utsatt for skjelett- og leddproblemer.
Sosialisering til ulike mennesker, miljøer og situasjoner bør prioriteres tidlig, slik at den naturlige reservertheten overfor fremmede ikke utvikler seg til utrygghet.
Hvem passer rasen for?
Leonberger passer for de som har god plass, gjerne hus med hage, og som er komfortable med en svært stor og tung hund i hverdagen. Rasen egner seg for familier som ønsker en rolig, stabil hund, men krever eiere som er fysisk i stand til å håndtere en voksen hund på opptil 70-80 kg dersom noe skulle gå galt underveis på tur.
Rasen passer mindre bra for de som bor trangt, ønsker en hund med lite pelsstell, eller som ikke har tid og ressurser til de veterinærkostnadene som ofte følger med store raser. Den passer heller ikke for førstegangseiere som ikke er forberedt på tidlig og konsekvent trening – uten grunnleggende lydighet kan en voksen leonberger bli krevende å kontrollere.
Helse å være oppmerksom på
Leonberger er som mange store raser disponert for leddlidelser som hofteleddsdysplasi og albuleddsdysplasi. Rasen har også en kjent forekomst av Leonberger polynevropati (LPN1/LPN2), en arvelig nevrologisk sykdom som kan gi svakhet og koordinasjonsproblemer. Andre forhold å være oppmerksom på er hjerteproblemer og en viss risiko for kreft, samt at store raser generelt har kortere forventet levealder.
Spør oppdretter om helseresultater på foreldredyrene knyttet til hofter, albuer og eventuell gentesting for polynevropati. Det er også verdt å spørre om hjertestatus og hvilke helseundersøkelser som er gjort i avlslinjen.
Hvor i Vestfold finner du leonberger?
| Kommune | Registrert i 2025 |
|---|---|
| Sandefjord | 2 |
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.