Gruppe 5 – Spisshunder og urhunder
Svensk lapphund
Svensk lapphund er en middels stor, spisshundlignende rase av samisk opprinnelse, opprinnelig brukt til reingjeting og jakt. Den er våken, arbeidsvillig og knyttet til sine folk.
Foto: Svenska Mässan from Sweden · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Svensk lapphund er en våken og oppmerksom hund som gjerne varsler på lyder og bevegelse, en arv fra tiden som vokterhund for rein. Den er intelligent og lærenem, men kan også være selvstendig og noe sta når den ikke ser poenget med en oppgave.
Rasen er ofte reservert overfor fremmede mennesker, men knyttes tett til egen familie. Den er sjelden aggressiv, men kan være mistenksom og trenger sosialisering fra valpealder for å håndtere nye situasjoner og folk på en avslappet måte.
Mange svensk lapphunder er vokale og bruker stemmen aktivt, både ved glede, frustrasjon og som varsling. Dette er verdt å tenke på for de som bor tett på naboer.
Trening og aktivisering
Rasen er arbeidsom og trenger daglig mental og fysisk aktivering for å trives. Den er opprinnelig en arbeidshund, og fungerer godt til aktiviteter som nesearbeid, lydighet, rallylydighet og agility der den får bruke både nese og hode.
Den er lærenem, men kan teste grenser og finne på egne løsninger dersom treningen blir ensformig. Konsekvent og motiverende trening over tid gir best resultat, og rasen setter pris på variasjon og nye utfordringer fremfor ren repetisjon.
Uten tilstrekkelig aktivisering kan svensk lapphund utvikle uønsket bjeffing eller rastløs atferd innendørs. Den passer derfor best for eiere som kan sette av tid til daglig trening og stimulering, ikke bare fysisk mosjon.
Hvem passer rasen for?
Svensk lapphund passer for eiere som ønsker en aktiv, arbeidsom hund og som har tid og interesse for daglig trening og mental stimulering. Den egner seg godt for folk som liker aktiviteter som nesearbeid, lydighet eller andre hundesporter, og som kan tilby sosialisering fra valpealder av.
Rasen passer mindre bra for de som ønsker en rolig sofahund uten behov for aktivisering, eller for de som bor svært tett på naboer og er sensitive for bjeffing. Den er heller ikke ideell for eiere som sjelden er hjemme, siden den kan utvikle separasjonsrelaterte problemer uten tilstrekkelig tilvenning.
Helse å være oppmerksom på
Rasen regnes generelt som robust, men som hos mange raser forekommer tilfeller av øyesykdommer som PRA (progressiv retinal atrofi) og hofteleddsdysplasi. Det er verdt å spørre oppdretter om øyelysing og HD-status på foreldredyrene, samt om det finnes kjente helseproblemer i linjen.
Noen individer kan utvikle hudproblemer eller allergier. Som ved alle raser bør man be om dokumentasjon på helseundersøkelser og innsyn i avlsmålsettinger hos oppdretteren.
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.