Gruppe 5 – Spisshunder og urhunder
Alaskan malamute
Alaskan malamute er en stor, kraftig sledehund fra Alaska, avlet for å trekke tunge lass over lange avstander i utholdende tempo. Rasen er selvstendig, sterk og krever eiere som er villige til å investere tid i trening og aktivisering.
Foto: Pets Adviser from Brooklyn, USA · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Alaskan malamute er en vennlig og sosial rase overfor mennesker, men er samtidig selvstendig og kan være pågående mot andre hunder, spesielt av samme kjønn. Rasen er avlet for å jobbe sammen med mennesker i flokk, ikke for å ta imot instrukser på samme måte som mange andre bruksraser, noe som gjør at den lett stiller spørsmål ved hvorfor den skal gjøre som den blir bedt om.
Rasen har et sterkt jaktinstinkt og en tendens til å rømme eller vandre av gårde hvis den får sjansen, gjerne i jakt på noe som beveger seg. Malamuten er ikke en typisk vakthund og bjeffer lite, men kan være vokal på andre måter, blant annet med hyling og «prating».
Mange malamuter er glade i mennesker, også fremmede, og er sjelden aggressive av natur. Det gjør dem uegnet som vakthunder, men samtidig sosiale og trygge i de fleste sammenhenger med folk.
Trening og aktivisering
Malamuten trenger konsekvent, tålmodig trening fra valpestadiet av. Rasen er intelligent, men lite tjenestevillig i tradisjonell forstand, og responderer dårlig på hard eller monoton trening. Belønningsbasert trening med varierte, korte økter fungerer best, og det er viktig å bygge et samarbeid basert på tillit heller enn lydighet for lydighetens skyld.
Aktivisering er sentralt for denne rasen. Malamuten har stor fysisk kapasitet og trenger regelmessig mosjon, gjerne i form av lengre turer, drag- eller vektarbeid, eller annen utholdenhetstrening. Uten tilstrekkelig aktivitet og mental stimulering kan rasen utvikle uønsket atferd som graving, tygging eller rømming.
God inngjerding er nødvendig, både på grunn av jaktinstinkt og rasens evne og vilje til å grave seg under eller klatre over gjerder. Innkalling bør trenes systematisk og testes grundig før hunden slippes løs i utrygge områder.
Hvem passer rasen for?
Malamuten passer for aktive eiere som ønsker en stor hund å trene og bevege seg mye med, og som er komfortable med en selvstendig rase som krever tydelig og tålmodig ledelse fremfor streng lydighet. Den passer godt for dem som liker friluftsliv, lange turer og gjerne aktiviteter som drag- eller vektarbeid.
Rasen passer dårlig for førstegangseiere uten erfaring med sterke, selvstendige hunder, for dem som ønsker en vakthund, eller for dem som ikke har tid og mulighet til daglig, langvarig aktivisering. Den er heller ikke ideell i hjem med små kjæledyr som katter eller gnagere, på grunn av jaktinstinktet, og krever solid inngjerding uansett boform.
Helse å være oppmerksom på
Rasen kan ha arvelige helseutfordringer som hofteleddsdysplasi, øyesykdommer (som PRA og katarakt) og enkelte tilfeller av kondrodysplasi (en form for dvergvekst). Enkelte linjer har også vist tegn til nevrologiske og muskulære lidelser, samt hypotyreose.
Det er verdt å spørre oppdretter om helseresultater på foreldredyrene, spesielt HD-status og øyelysning, samt om det finnes kjente tilfeller av kondrodysplasi eller andre arvelige sykdommer i linjen.
Hvor i Vestfold finner du alaskan malamute?
| Kommune | Registrert i 2025 |
|---|---|
| Tønsberg | 2 |
| Holmestrand | 2 |
| Færder | 1 |
| Larvik | 1 |
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.