Gruppe 1 – Gjeter- og fehunder
Bouvier des flandres
Bouvier des Flandres er en stor, kraftig gjeter- og vokterhund fra grenseområdet mellom Belgia og Frankrike, opprinnelig brukt til fedrift og trekking. Rasen er rolig av natur, men våken og beskyttende overfor familien sin.
Foto: user:Przykuta · CC BY-SA 2.5 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Bouvier des Flandres er en rolig, stabil og selvsikker hund som gjerne holder seg litt tilbaketrukket overfor fremmede, mens den er varm og lojal mot sin egen familie. Rasen har en naturlig vokterinstinkt og vil ofte varsle når noe uvant skjer, uten å være unødvendig bjeffete.
Hunden er intelligent og lærer raskt, men kan også være selvstendig og vurdere selv om en instruks er verdt å følge. Dette gjør at den setter pris på tydelig og konsekvent lederskap fra eieren. Mange bouviere er noe reserverte overfor ukjente mennesker og hunder, og god sosialisering fra valpealder er viktig for at dette ikke utvikler seg til overdreven mistenksomhet eller utrygghet.
Trening og aktivisering
Rasen trenger daglig mosjon, men er ikke en hund som krever timevis med intens aktivitet – lange turer, noe fritt lek og mental stimulering dekker som regel behovet godt. Den er godt egnet for oppgaver som involverer konsentrasjon og samarbeid, som lydighet, rallylydighet eller nesearbeid, og trives med å ha en jobb å gjøre.
Fordi bouvieren er selvstendig av natur, er tidlig og konsekvent trening viktig. Den responderer godt på belønningsbasert trening, men kan bli sta dersom den opplever treningen som meningsløs eller repetitiv. Sosialisering med andre hunder og mennesker bør starte tidlig og holdes ved like gjennom hele hundens liv, ettersom rasen lett kan bli reservert eller vaktsom uten dette.
Pelsen krever regelmessig stell – børsting flere ganger i uken og klipping/trimming med jevne mellomrom er nødvendig for å unngå filtdannelse.
Hvem passer rasen for?
Bouvier des Flandres passer for eiere som ønsker en stor, rolig og lojal familiehund, og som har tid og interesse for regelmessig pelsstell. Den egner seg godt for folk som setter pris på en hund med vokterinstinkt, men som samtidig er villige til å investere i sosialisering og konsekvent trening fra valpealder.
Rasen passer mindre godt for førstegangshundeeiere uten erfaring med større, selvstendige hunder, eller for de som ønsker en hund som er umiddelbart utadvendt og vennlig mot alle fremmede. Den passer heller ikke for dem som ikke har plass eller mulighet til å prioritere jevnlig stell av den tykke, ru pelsen.
Helse å være oppmerksom på
Rasen kan være disponert for enkelte arvelige tilstander, blant annet hofteleddsdysplasi, albuedysplasi og enkelte øyesykdommer. Som mange store raser kan bouvieren også ha noe forhøyet risiko for magedreining, noe som gjør at man bør være forsiktig med aktivitet rett før og etter måltider.
Det er verdt å spørre oppdretter om HD/AD-status på foreldredyrene, eventuelle øyelysningsresultater, og om det finnes kjente tilfeller av magedreining eller andre helseproblemer i linjen. Be også om dokumentasjon på helseundersøkelser som er gjort.
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.