Gruppe 7 – Stående fuglehunder
Irsk rød og hvit setter
Irsk rød og hvit setter er en jaktende fuglehund fra Irland, kjent for sin karakteristiske rød-hvite pels og gode nese. Rasen er sjeldnere i Norge enn den mer kjente irske setteren, men har samme energiske og arbeidsomme natur.
Foto: O. G. · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Irsk rød og hvit setter er en jakthund med mye energi og stor arbeidslyst. Den er våken, nysgjerrig og har en sterk vitringssans som gjør at nesen ofte styrer oppmerksomheten, spesielt utendørs. Mange beskriver rasen som mer fokusert og noe roligere i hjemmet enn irsk setter, men det er fortsatt en hund som trenger mye å gjøre.
Rasen er vanligvis vennlig og sosial, både med mennesker og andre hunder, uten å være overdrevent tilbaketrukket eller vaktsom. Den kan være ivrig og impulsiv i unge år, og det tar ofte tid før den blir en rolig voksen hund. Enkelte individer kan være noe sta hvis de ikke opplever treningen som meningsfull.
Trening og aktivisering
Dette er en rase med høyt aktivitetsbehov som trenger mosjon utover korte spaserturer daglig. Den er avlet for å arbeide over lang tid i felt, og uten tilstrekkelig fysisk og mental stimulering kan den bli rastløs, plagsom eller destruktiv hjemme.
Nesearbeid og aktiviteter som utnytter luktesansen passer godt til rasen sitt naturlige talent. Den lærer raskt, men kan miste interessen ved ensformig eller for streng trening. Belønningsbasert trening med variasjon fungerer godt, og tidlig, konsekvent innkallingstrening er viktig siden jaktinstinktet lett kan ta overhånd hvis hunden får løpe fritt uten forutgående trening.
Hvem passer rasen for?
Denne rasen passer for aktive eiere som liker å være mye ute, gjerne med interesse for jakt, fuglehundtrening eller nesearbeid, og som kan tilby daglig fysisk og mental aktivitet over lengre perioder. Den passer også for familier som ønsker en sosial og vennlig hund, forutsatt at aktivitetsbehovet dekkes.
Rasen passer dårlig for de som ønsker en rolig sofahund, har begrenset tid til trening og mosjon, eller bor uten mulighet for daglige, lengre turer. Siden rasen er sjelden i Norge, kan det også være krevende å finne valp, og ventetid hos oppdretter må påregnes.
Helse å være oppmerksom på
Rasen regnes som relativt robust, men som hos mange rene raser forekommer enkelte arvelige tilstander, blant annet hofteleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer. Det finnes også rapporter om medfødt døvhet i rasen, knyttet til den hvite pelsfargen.
Det er verdt å spørre oppdretter om HD-status på foreldredyrene, om det er gjennomført øyelysing, og om det er testet for døvhet på valpekullet. Spør også om helsehistorikk lenger bak i stamtavlen, siden rasen er relativt fåtallig i Norge og avlsbasen kan være begrenset.
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.