Gruppe 5 – Spisshunder og urhunder
Keeshond
Keeshond, også kalt tysk spisshund (wolfsspitz-variant), er en mellomstor spisshund med tett pels, oppoverkrøllet hale og en markant "brillemaske" rundt øynene. Rasen er kjent som en våken og sosial familiehund med sterk vokterinstinkt.
Foto: Sinikka Halme · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons
Vesen og temperament
Keeshond beskrives ofte som våken, oppmerksom og knyttet til familien. Rasen varsler gjerne når noe skjer, og mange individer har et tydelig behov for å holde oversikt over hva som foregår rundt seg. Dette gjør dem til gode vakthunder, men det betyr også at bjeffing kan bli et tema hvis det ikke jobbes med fra valpealder.
De fleste er sosiale og knytter seg tett til sine folk, og noen kan bli avhengige av å ha mennesker rundt seg. Rasen er generelt vennlig, men enkelte individer kan være reservert overfor fremmede eller andre hunder til de blir kjent. Keeshond er en spisshundrase med en viss egenrådighet, og de tar gjerne egne initiativ hvis de ikke får noe annet å gjøre.
Trening og aktivisering
Keeshond er intelligent og lærevillig, men kan være noe selvstendig i sin tilnærming til oppgaver. Konsekvent og motiverende trening fungerer bedre enn strenge metoder, og rasen setter pris på variasjon og mental stimulering.
Aktivitetsbehovet er moderat – daglige turer og litt lek dekker mye, men rasen har godt av oppgaver som krever konsentrasjon, som lydighetsøvelser, nesearbeid eller enkel triksetrening. Sosialisering til lyder, mennesker og andre hunder bør starte tidlig, både for å forebygge overdreven varsling og for å bygge trygghet i nye situasjoner.
Pelsen krever jevnlig stell. Den doble, tette pelsen feller mye, spesielt ved årstidsskifte, og bør børstes flere ganger i uken for å unngake filtdannelse.
Hvem passer rasen for?
Keeshond passer for de som ønsker en sosial familiehund med moderat aktivitetsbehov, og som er villige til å investere tid i pelsstell og sosialisering. Rasen fungerer godt for de som ønsker en hund å ha tett på seg i hverdagen, men som ikke nødvendigvis trenger store mengder fysisk trening.
Rasen passer mindre bra for de som ikke tåler mye bjeffing, som ønsker en hund som klarer seg fint alene store deler av dagen, eller som ikke har tid eller interesse for regelmessig pelsstell.
Helse å være oppmerksom på
Rasen regnes generelt som robust, men enkelte helseutfordringer forekommer, blant annet hofteleddsdysplasi, enkelte øyesykdommer og problemer knyttet til immunsystemet, som Addisons sykdom. Det er også sett tilfeller av epilepsi i rasen.
Det er verdt å spørre oppdretter om helseundersøkelser av foreldredyrene, eventuell historikk med Addisons sykdom eller epilepsi i linjen, og hvilke helsetester som er gjort på valpekullet.
Kilder og videre lesning
Tallene er hentet fra NKKs registreringsstatistikk og målene fra FCI-standarden. Beskrivelsen er skrevet av oss, med utgangspunkt i erfaringen vi har fra kursene og alminnelig rasekunnskap — den er ikke gjengitt fra noen av lenkene over.