De fleste av oss trener innkalling når vi trenger den. Hunden er på vei mot noe spennende, vi roper, og ingenting skjer. Da har vi egentlig bare øvd på at navnet vårt kan overses.
Bygg den der det er lett
Innkalling er en ferdighet som må bygges i rolige omgivelser før den tåler press. Start hjemme på kjøkkenet, med hunden noen skritt unna og ingenting annet som skjer. Si navnet én gang, og gjør det verdt å komme: en godbit hunden virkelig liker, litt klapping, kanskje en liten lek. Gjenta fem–seks ganger, så avslutt mens det fortsatt er gøy.
Fem minutter, ikke førti
Korte økter slår lange. Fem minutter om dagen, delt på to eller tre små runder, gir mer enn en halvtimes treningsøkt i helgen. Hunden husker bedre når det er nytt hver gang, og du orker å gjøre det ofte.
Øk vanskelighetsgraden i små steg
- Fra kjøkkenet til gangen, så til hagen.
- Fra to skritt til ti, så til tvers over plenen.
- Fra ingenting rundt, til at noen går forbi, til at en annen hund er i nærheten.
Regelen er enkel: gjør bare én ting vanskeligere om gangen. Blir det for mye, går du et steg tilbake uten å gjøre noe nummer av det.
Aldri kall inn til noe kjedelig
Hvis innkalling alltid betyr slutt på turen, båndet på og hjem, lærer hunden fort at det ikke lønner seg. Kall inn midt i turen, gi noe godt, og slipp hunden av gårde igjen. Da blir innkalling et avbrudd med gevinst, ikke en avslutning.
Når det ikke virker
Kommer ikke hunden, er det sjelden trass. Som regel er det enten for vanskelig der og da, eller for lite verdt å komme. Ikke gjenta navnet i det uendelige – da mister ordet verdi. Gå heller nærmere, gjør deg interessant, og senk kravet neste gang.
Vil du trene dette sammen med andre, går vi grundig gjennom innkalling på basisferdighetskurset, og vi legger grunnlaget allerede på valpekurset.